*en grøsser!!*

Dette er historien om den Fryktløse herr Edderkopp som hadde tenkt å lage helvete med den fru Snömus, eller som her kalt: Ynkelige fru Arachnofobi-mus.

Det var stille, tidlig en morgen, ikke en hvilken som helst morgen, nei, det er Arachnofobi-mus sin bursdag! Dette er en dag som er obligatorisk fest og fridag i følge gamle kalendre og almanakker. Plutselig høres et smell og et skrammel fra badet, og den lille fru Arachnofobi-mus skjønner at hennes kjære bedre halvdel, som av en eller annen grunn ikke kan følge den samme kalenderen, er på badet og snart skal på jobb… Hun smilte for seg selv og kom på hvilken dag det var, og at hun var blitt vekket kl 03 av et Gratulerer med dagen!! og så sovnet hun igjen. Og igjen, plutselig, brytes freden av at den kjære kommer inn på soverommet og sier: «Jeg må bare beklage, men det er en edderkopp på badet nå. Og jeg må løpe for å rekke toget! Jeg har lagt inn et gammelt blad du kan klaske den med om du ser den… Ha en fin dag!!»

Ååååneeiiii!!! utbrøt ynkelige fru Arachnofobi-mus. Du tuller! Nei, svarte mannen i det han slengte jakka på seg. Jeg er lei for det. -Er den stor?? Ja, det er en veldig stor edderkopp… Så smalt døra igjen.

Åneiogneiognei… Og jeg må jo før eller senere på do!!!??? Stakkars stakkars meg… tenkte musa før hun gikk med små museskritt ut på badet og kastet et engstelig blikk over det ellers så uskyldsrene badet, som nå snart skulle fremstå som en slagmark. Sukk. Dette var altså før hun hadde fått i seg en eneste dråpe kaffe… På bursdagen sin. Nei, det var ikke noe å stå å glane på, så hun fant fram sko, hansker, vaskebøtte, kluter og diverse langskaft. Ut med alle løse gjenstander, fram med vaskemaskinen… Vaske grundig og godt under vaskemaskinen og i vinduskarmen, og lukke vinduet godt igjen. Lirke fram duskjabinettet og ta bort løse panel og legge seg på kne med all verdens angst dundrende i ørene, og kikket under. Vasket under kabinettet (det er ikke en enkel jobb altså). Etter å ha lyst etter denne skapningen og ikke funnet den, tok hun dusjen og spylte bak der hun ikke klarte å se, og tenkte at nå måtte den være død. Og så. På vei ut av badet, med tanke på å bare la det stå å tørke seg, så oppdaget hun en skygge over veggen… Og der. I full fart over veggen, der var Den Fryktløse. Åfyfanåfyfanåfyfan tenkte ynkelige fru Arachnofobi-mus, og løp (ikke i dekning, nei, så ynkelig det er hun faktisk ikke) for å hente fotoapparatet.

 

Og så tok hun langskaftet og gulvkluten, fikk slått ned Edderkopp, og i det den tok spranget for å angripe den ikke lenger fullt så ynkelige fru Arachnofobi-mus, satte hun foten ned og det sa KLÆSJ. En død edderkopp ser så liten og stusselig ut… et trist syn, tenkte musa. Den kan jo ikke noe for at jeg hater den, og føler så sterkt for å drepe den… men sånn er det. Edderkopper som er større enn fyrstikkesker kan bare ikke ko-eksistere med.

Sånn endte den historien, og nå: Kaffe.

PS: det blir snarest å finne seg en ny leilighet, som ligger høyt oppe og som har et bad det går an å vaske uten å måtte ned med dusjkabinett og ut med vaskemaskiner… *grøss* PS PS: Herr Snömus er ingen ryggesløs kjøter som ufortrødent lar kona sitte igjen med problemet og bare stikke på jobb,  han hadde faktisk gjort iherdige forsøk på å få has på eddisen, det skal legges til 🙂

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriverier. Bokmerk permalenken.

Ett svar til *en grøsser!!*

  1. Hr. Snömus sier:

    Moralen er: ikke stol på skapninger med 8 bein.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s