er det monn i det?

Jeg har en tendens til å se monn i ting. Godt mulig jeg er arvelig disponert for det, jeg vet ikke. Dette gir seg utslag i overfylte boder, skuffer og skap. Og det er greit noen ganger, å samle på ting, du kan jo ikke vite om det er noe som kan komme godt med (eller aldri). Vel. Det jeg skal skrive om nå, er GARN. Jeg har nemlig fått Innsikt. Innsikt er noe herk, det er noe som kommer en gang i blant og som gjør at man begynner å stille vanskelige spørsmål til seg selv. «Hva er det jeg driver med??» for eksempel. Det er som å stå utenfor og titte inn, se seg selv gjøre noe, og riste på hodet mens man sakte glir inn i settingen og blir ett med situasjonen.

For ett år eller to siden hadde jeg ikke garn. Jeg manglet således materialer å velge i. Jeg kjøpte ett og annet nøste for å lage noe jeg hadde en idé om (for eksempel, et katteteppe i tykk ull, mønsteret jeg fulgte var til en duk i kunststrikk). Men jeg hadde altså ikke lager av noe. Jeg tror jeg var normalt lykkelig også på den tiden. Men så ble jeg bitt av en handlebasill, og begynte å skaffe meg billig garn fra QXL og lagersalg, og gikk på en uheldig smell og fikk tilsendt en hel mengde garn jeg ikke en gang skulle ha. Og jeg valgte å beholde det. Jeg så vel sannsynligvis monn i det. Jeg fikk innrøkt garn, jeg fikk garn med kjellerlukt, brukt garn med skikkelig skaplukt, og mohair med mer syntetisk i enn oppgitt- og alt ble tatt vare på. Kunne komme til nytte.

Om ikke det var nok, så gikk jeg med viten og vilje inn for å få tak i billig utenlandsk garn bare for å toppe galskapen.

Så i vår begynte jeg å ta rev i seilene da jeg innså at dette er galskap som ikke kan få fortsette. Jeg må slanke beholdningen, og jeg må begynne å tenke på at jeg med mine dårlige armer og skuldre, ikke kan bruke verdifull tid på å lage noe av dårlige greier! Og jeg kan heller ikke lage noe av garn jeg ikke liker.

Så hvorfor har jeg da brukt en måned på å hekle en vest med løse ermer til, eller hva det nå er, i kongeblått bambusgarn? Fordi jeg hadde 10 nøster av det?

 

Kunne jo ikke kaste det? Og hvorfor ligger det nå en begynnelse på en lysegul genser, i Faerytale, i kurven? Halloooo… kongeblått og lysegult??? Jeg bruker jo ikke sånne farger en gang! Hva er det som feiler meg… Og i en annen kurv ligger garn til flerfoldige sjal, i kvaliteten UKJENT fra Tyrkia.

Men så tenker jeg: Hvordan skal jeg kunne kaste disse garnene, jeg som ikke klarer å kaste gammelt kjøkkenutstyr og slitte sengeklær en gang?

Jeg tenker på denne tyrkiske fabrikken, hvor det jobber kvinner og kanskje menn som tjener 3 kr dagen på å framstille garn til den østlige og vestlige verden. Som jobber 12 timer på sikkert livsfarlige maskiner, og mater dem med polyester og akryl og annet avfall, kanskje iblandet noen gram naturmateriale i form av avkok fra andre tekstilfabrikker som de har fått billig, og dermed kan skyte på seg at garnet inneholder 10% mohair… Disse fabrikkene, som ved hjelp av billig arbeidskraft og billige råvarer kan framstille garn som igjen kan selges for 2 kr for 100 gram på en nettbutikk i Tyrkia, vil jeg egentlig støtte dem?

Jeg har altså gjort det, en gang. Jeg satt på nett og bestilte en Overraskelsespakke. Det var før lunsj en dag. Neste formiddag ringte DHL og fortalte at de sto utenfor hos meg, men at jeg tydeligvis ikke var hjemme. Nei, jeg var jo ikke det, jeg var jo på jobb! Så de ringte på hos naboen og fikk levert pakken der. (De måtte jo selvsagt plukke den ene veldig gamle og syke naboen som får tilsyn to ganger om dagen, som mottaker av denne pakken). Og hva var det i pakken…? … det var vel egentlig ingen overraskelse, til den prisen. Jeg betalte 220 kroner totalt, det var 175 til DHL, og fikk 20 nøster med usj. Denne pakken, bestilt fra Istanbul en morgen, mottatt i Oslo dagen etter, hva har den ikke kostet miljøet og mennesker som lider nok som de gjør…?

Det er kanskje derfor jeg føler en slags forpliktelse til å gjøre noe med dette, men er det ikke helt sykt?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriverier. Bokmerk permalenken.

2 svar til er det monn i det?

  1. cathrine sier:

    oi, jo jeg kan skjønne at du kanskje føler deg forpliktet i å gjøre noe med det. Men blir helsa til gamlingen bedre om du gjør det? Får damene i tyrkia mer lønn ellr mer verdige arbeidsforhold? Overhodet ikke. Noen ganger kaster vi oss uti ting vi egentlig ikke har tenkt så nøye over. Hvorfor skal du måtte sitte å bruke armene dine på et produkt, fakegarn osv du egentlig ikke har lyst i å hverken strikke eller bruke? Pengene er brukt, det får bare være. Gremmes ei stund, det har du jo allerede gjort, men så kan du dra ut å kjøpe kvalitetsgarn, bare akkurat til det du har tenkt å lage neste måneden. I stedet for å kaste garnet kan du ta deg tid til å gå til nærmeste SFO eller eldresenter for å høre om de er interessert i å ha det. Da får noen andre nytten av det.
    Et superbra innlegg forresten, satte tankene mine i spinn 🙂

  2. snomus sier:

    Hehe… jeg ser på innlegget nå, og tenker at jeg nok var litt frustrert den dagen 🙂 Men nå har det gått noen dager og jeg har ryddet litt i hodet, og litt i lageret. Har kastet noe av det verste garnet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s