Der var jeg i gang!

Nå er det definitivt nye tider! Ny blogg, nye muligheter! Og det på en tid hvor naturen lover fornyelse og nytt liv.

Man har sett snøen gi etter, og bakken tørker opp. Hvitveisen dukker fram, og man har notert seg årets fjerde løpetur (siden påske)! Vel, i dag ble det ikke så langt, men hva gjør det. Noen ganger stemmer det bare ikke, man har spist for nylig, eller man har spist for seint, begge deler blir feil. Men turen var fin, og spesielt bra i dag fordi Herr Snömus ble med ut. Når det gjelder trening, så er det et par ting jeg føler jeg må belyse litt. Jeg er en stuegris. En stolt og glad stuegris. Forholdsvis kjedelig i manges øyne, og framfor alt veldig opptatt av å være hjemme. Det jeg liker best av alt, er å synke ned i sofaen med strikketøyet, lydbøker og tekopper, og en og annen tv-serie-frenzy der episodene flyr forbi, og ting vokser i antall cm mellom fingrene mine. Jada, bare trekk på smilebåndet din koffert, men jeg snakker bare om strikketøy nå. Joda, slik er det snömus trives best, og «trening» er noe andre folk driver meg. Jeg driver bare med «å være ute». Raske gåturer med innlagt løping, og er kjempefornøyd med det. Det kalles kanskje trening? Man er ute i 45 minutter og kommer sliten og svett hjem. Joda, det er trening. Men jeg liker nå best å kalle det «vært ute en tur». Jeg synes personlig det fort virker veldig pretensiøst når folk skryter på seg «trening». Jeg noterer meg at mange liker veldig godt å skryte av seg selv når de har, eller skal trene… Er det for å kanskje gi andre en liiiten tøddel dårlig samvittighet? Det finnes hederlige unntak, f.eks min kjære venninne som driver med Triathlon og blogger om det – og det er noe annet. Hun har lært meg at man skal trene hvis man vil det, og kan glede seg over det. Man skal ikke pushe seg til noe man ikke vil, var vel essensen i budskapet. Jeg har lært en ting, og det er at det eneste som nytter for å få det litt bedre med seg selv, hvis man tenker helse, så er det å gjøre noe man liker, og holde seg til det. Jeg tror alle mennesker, inkludert lykkelige stuegriser, innerst inne liker noe som handler om aktivitet, men for enkelte så er den stemmen fra kroppen mer som en lav hvisking, men den er der. Så gå ut, og kjenn på luften, og rør litt på kroppen i samme slengen.

Det er ikke noe mystisk i å føle seg bedre når man har trent.  Her har man sannsynligvis gruet seg litt, utsatt det lenge, man vet man må men vil heller drikke kakao. Men så tar man steget, og kommer seg i gang. Det er ikke spesielt rart når man da er dritfornøyd med seg selv 🙂 Kroppen blir full av endorfiner og man kan kjenne seg kjempehappy resten av dagen…

Nok om det. En ting jeg har vært glad for i vinter, er ullgensere og ullundertøy! Jeg har ikke hatt noe grunn til å fryse, ikke  på kroppen i alle fall. Det blir nesten litt vemodig å pakke vekk de kjære plaggene. Når det er sagt, så har jeg ikke gitt opp ulla helt ennå. Nå har jeg akkurat gjort ferdig en vest i Freedom Spirit, som ble riktig så pen med masse hekla blomster over det hele. Den går fint utenpå en tynn tunika og kan sikkert brukes ennå ei god stund… Det er ikke så varmt ute at det gjør noe, men nå er siste apriluke over, og neste uke ender i mai! Tenke seg, DA er det snart sommer 🙂

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Strikking. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s