Jakten på endorfinene

Alle som kjenner meg godt vet at jeg har et lett ustabilt humør. Humøret temmes i all hovedsak når jeg er blant folk jeg bør oppføre meg blant, men så lar jeg ytterpunktene til gjengjeld gå ut over mine nærmeste når jeg kommer litt mer for meg selv. Iltert humør har en tendens til å få fram det beste og det verste i meg, men er vel i bunn og grunn bare den maskinen som holder meg gående, og grunnen til at det kan være litt “interessant” å være sammen med meg.

Nå har jeg opp gjennom årene brukt trening for å få bukt med alt fra kjedsommelighet, kjærlighetstrøbbel, generell lediggang og den sedvanlige frykten for å bli feit. I perioder har det med trening fungert utmerket, helt til jeg har oppdaget andre spennende ting; f.eks Ny kjæreste, sjapper med alkohol og dårlige venner, at ting spisser seg til på jobben så man blir helt tom for energi (det skjer forøvrig oftere enn distraksjonen Ny kjæreste) og hele sesonger med Mad Men, Sex and the City, 24 m.m som gjør at man ikke kan kaste bort tiden på trening.

Men hva skal jeg fram til… jo, nå har jeg banket støvet av treningsbaggen og begynt å ta treninga litt mer på alvor igjen, og har siden nyttår trent 2-3 ganger i uka, og her om dagen hoppet jeg i det og investerte stort i nye løpesko OG PULSKLOKKE! Denne er, ved siden av Apple-TV duppeditten kjøpt tidligere i år, det aller artigste jeg har lekt med på evigheter! Det er bare så morsomt og inspirerende, så det anbefaler jeg på det varmeste. Min klokke heter Polar FT60. Og siden jeg nå har den kjæresten jeg har tenkt å ha resten av livet, og han også har investert i samme utstyr, så ser jeg egentlig ingen grunn til at treningen skal gå i dass igjen, og annenhver dag blir nå en ny jakt etter endorfiner.

For å bygge opp til det perfekte endorfinrush, trengs musikk. Jeg har en liten shuffle som heter Lille Pinky, og på den er det nå et utvalg av nøye vurderte låter, som er garantert å gi meg det sparket jeg trenger for å komme opp i 10 km/t og bare ligge i den farta og se at avstanden blir lengre og lengre… og med tiden så blir nok farta høyere og pulsen vil forhåpentligvis bli lavere.

Fru Snömus’ endorfingaranti:

Anthrax – Only
Cinderella – Gypsy Road
DAD – Bad crazyness
Darkthrone – Too old too cold
Depeche Mode – Never let me down again
Dimmu Borgir – Born Treacherous
Dimmu Borgir – Vredesbyrd
Djerv – Headstone
Ghost – Ritual
Gluecifer – Automatic thrill
Gothminister – Gothic anthem
Gothminister – Devil
Green day – Holiday
Guns n Roses – You could be mine
Iron Maiden – Run to the hills, live Rock in Rio
Judas Priest – Painkiller
Judas Priest – Turbo lover
Judas Priest – Private property
Kim Wilde – Keep me hangin on
Kim Wilde – Never trust a stranger
Kovenant – New world order
Kvelertak – Mjød
Leila K – Electroc power
Lost brothers – Cry little sister
Marilyn Manson – God is in the TV
Mastodon – Black tounge
Moby – theme from Jason Bourne
Pain – walking on glass
Pain – Dark fields of pain
Theatre of Tragedy – Machine
Tömmermenn – Sorte menn
Zeromancer – Doctor online