om det er litt kaldt ennå, fortvil ei!

Her er nemlig Ølvotten!

Oppskrift fant jeg hos Hobbyuglas hule

og jula varer faktisk helt til påske

Julestjerner varer helt til påskeliljer i alle fall!

Potteskjulere

Av en del rester av voksduk har jeg nå sydd en haug med potteskjulere, påtenkt vårens kommende spirer. Jeg vurderer nemlig å så noen frø, og mens man venter på at ting skal vokse seg store og sterke, må de jo ha det litt pent rundt seg

Man tar en passe sirkel, og diameteren ganger man med 3,14 (Pi, ja) og så legger man til en centimeter eller to; og så syr man dette rektangelet på sirkelen. Høyden på rektangelet kan f.eks være 13 cm. Da blir dem slik:

 

Tribute to the 80′s

Jeg hadde en hel hurv med tynn alpakka i diverse pastellfarger, som jeg ikke ante hva jeg skulle med. Det var litt mye til pulsvarmere… og skjerf eller sjal orket jeg ikke strikke. Jeg ville bare få brukt opp alt sammen i en fei, så det måtte bli genser… med korte isatte ermer, jeg kom fram til at jeg hadde brukt nok tid på prosjektet…  Den minner meg veldig om BALL genseren min på 80 tallet, hehe… og den kommer sikkert ikke til å bli brukt offentlig, men kan sikkert være god å ty til i sofakroken en kjølig sommerkveld?

Gosh ‘a!

Se så fin Frida er i denne nye sommerkjolen fra Cream… kjøpt på min nye favorittbutikk Gosha på Storo senter i Oslo. Gleder meg til å ta den i bruk…

Veskekupp på Epla

Bare et lite bilde for å vise fram noen aldeles nydelige små skinnvesker jeg kjøpte på Epla forrige uke… De kostet ca 100 kr stykket og kjennes som et røverkjøp Den ene er laget i Norge, den andre i Sverige, for sikkert 60 år siden?? Men like fine (kanskje finere) enn nye. De fikk en liten omgang med polish for skinn, så fikk jeg fram gløden i dem igjen.

Vrient og vrangt

Dette er en vest. Det ser du vel. Alle delene faktisk.

Hva i hel… tenkte i alle fall jeg. Så hva er det EGENTLIG? Det finnes en strikker der ute, rett vest og over et stort hav, og hun kaller seg Domiknitrix. Er det tøft eller er det tøft? Det er tøft. Hun er meget flink, og lager MEGET interessante modeller, jeg har boken hennes og jeg digger alt sammen. Slagordet hennes er Whip your knitting into shape. Jeg prøver, jeg prøver! Hun sier man skal ta kontroll over strikkepinnene og gjøre det man skal gjøre, ordentlig. Så derfor skjemtes jeg ikke så rent lite når jeg satt og så ned på fanget mitt og så denne katastrofen utfolde seg, omgang etter omgang. Det skulle bli modellen ‘Swizzle Vest’. Hvorfor fortsette da, tenker du kanskje, og jo – det er fordi jeg skjønner jo at jeg trenger øvelse. Og i dette tilfellet hadde jeg mer lyst å strikke enn å vente på å få tak i rett garn, som vanlig, så jeg tok ett nøste Cortina og ett nøste vanlig babyull tror jeg det var eller Fabel, samma, og det ble omtrent rett strikkefasthet. Men ikke helt selvsagt. Og alle de trådene å holde styr på… for en lidelse. For denne oppskriften introduserte noe nytt for meg, nemlig Intarsia. Vet ikke hva det heter på norsk. Og det var en artig utfordring som jeg er glad jeg lærte, men ikke bruk dobbelt garn… ever! Og i tillegg skulle det være lommer, glidelås, og man skulle “sy-strikke” sammen maskene på skulderen. Så utrolig målretta jeg kan være når det er noe jeg vil, bare jeg vil det nok, så kunne jeg ikke bare stoppe, så jeg laget den ferdig. Og når jeg så resultatet så var jeg så fornøyd: at jeg gikk ganske enkelt rett på butikken og kjøpte nytt garn, denne gangen noe ordentlig garn som passet oppskriften, så nå blir det faktisk laget en til! For jeg kan sutre og bære meg, men det var faktisk et ganske så artig mønster!

Jakten på endorfinene

Alle som kjenner meg godt vet at jeg har et lett ustabilt humør. Humøret temmes i all hovedsak når jeg er blant folk jeg bør oppføre meg blant, men så lar jeg ytterpunktene til gjengjeld gå ut over mine nærmeste når jeg kommer litt mer for meg selv. Iltert humør har en tendens til å få fram det beste og det verste i meg, men er vel i bunn og grunn bare den maskinen som holder meg gående, og grunnen til at det kan være litt “interessant” å være sammen med meg.

Nå har jeg opp gjennom årene brukt trening for å få bukt med alt fra kjedsommelighet, kjærlighetstrøbbel, generell lediggang og den sedvanlige frykten for å bli feit. I perioder har det med trening fungert utmerket, helt til jeg har oppdaget andre spennende ting; f.eks Ny kjæreste, sjapper med alkohol og dårlige venner, at ting spisser seg til på jobben så man blir helt tom for energi (det skjer forøvrig oftere enn distraksjonen Ny kjæreste) og hele sesonger med Mad Men, Sex and the City, 24 m.m som gjør at man ikke kan kaste bort tiden på trening.

Men hva skal jeg fram til… jo, nå har jeg banket støvet av treningsbaggen og begynt å ta treninga litt mer på alvor igjen, og har siden nyttår trent 2-3 ganger i uka, og her om dagen hoppet jeg i det og investerte stort i nye løpesko OG PULSKLOKKE! Denne er, ved siden av Apple-TV duppeditten kjøpt tidligere i år, det aller artigste jeg har lekt med på evigheter! Det er bare så morsomt og inspirerende, så det anbefaler jeg på det varmeste. Min klokke heter Polar FT60. Og siden jeg nå har den kjæresten jeg har tenkt å ha resten av livet, og han også har investert i samme utstyr, så ser jeg egentlig ingen grunn til at treningen skal gå i dass igjen, og annenhver dag blir nå en ny jakt etter endorfiner.

For å bygge opp til det perfekte endorfinrush, trengs musikk. Jeg har en liten shuffle som heter Lille Pinky, og på den er det nå et utvalg av nøye vurderte låter, som er garantert å gi meg det sparket jeg trenger for å komme opp i 10 km/t og bare ligge i den farta og se at avstanden blir lengre og lengre… og med tiden så blir nok farta høyere og pulsen vil forhåpentligvis bli lavere.

Fru Snömus’ endorfingaranti:

Anthrax – Only
Cinderella – Gypsy Road
DAD – Bad crazyness
Darkthrone – Too old too cold
Depeche Mode – Never let me down again
Dimmu Borgir – Born Treacherous
Dimmu Borgir – Vredesbyrd
Djerv – Headstone
Ghost – Ritual
Gluecifer – Automatic thrill
Gothminister – Gothic anthem
Gothminister – Devil
Green day – Holiday
Guns n Roses – You could be mine
Iron Maiden – Run to the hills, live Rock in Rio
Judas Priest – Painkiller
Judas Priest – Turbo lover
Judas Priest – Private property
Kim Wilde – Keep me hangin on
Kim Wilde – Never trust a stranger
Kovenant – New world order
Kvelertak – Mjød
Leila K – Electroc power
Lost brothers – Cry little sister
Marilyn Manson – God is in the TV
Mastodon – Black tounge
Moby – theme from Jason Bourne
Pain – walking on glass
Pain – Dark fields of pain
Theatre of Tragedy – Machine
Tömmermenn – Sorte menn
Zeromancer – Doctor online

Don’t knit it if you don’t mean it

Jeg er så inderlig TRÖTT og lei av meg selv, og det faktum at jeg ALDRI lærer. Jeg kan ikke strikke, og jeg vet det. Likevel så går jeg i gang med det ene teite prosjektet etter det andre, og driter meg ut gang på gang. Jeg har denne hersens strikkebloggen, og når jeg oppdaterer den sånn circa  annethvert år, så velger jeg jo ikke å vise fram de verste prosjektene, så for omverden kan det jo virke som jeg har både peiling og en plan for det jeg driver med, men der lurer jeg alle sammen! Ha ha..! Se her for eksempel, en idiotisk vest som får fram det verste på min figur! Ja, det gikk tomt for garn også underveis! Og bare vit det, at løst rillestrikket ikke er flatterende for pæreformede damer (det vet sikkert alle som kan strikke!): Jeg blir SÅNN når jeg ser meg i speilet!

Men katta har nå i alle fall fått et nytt liggeunderlag – IGJEN.

Mitt ønske for hobbyåret 2012 skal være at det blir litt færre kattetepper…

Asymmetrisk hals

Har strikket en hals av Drops Alpaca Bouclé. To nøster, 28 m på pinne 8 og strikket riller til garnet ble oppbrukt, og så sydde jeg halve fellekanten fast til ene langsiden. Denne her ble jeg veldig godt fornøyd med, blir sikkert god å ha når høsten kommer.